Det å slite med livet
Mange av dere som leser Rebekka Aubert sin blogg vil vel nå mene at jeg hermer, eller bare er ute etter å syte. Nei. Virkelig ikke. Jeg vil fortelle sannheten. Grunnen til at jeg ikke er så aktiv som jeg en gang var.
De nærmeste vet at jeg sliter, og har slitt lenge. Med en turbulent oppvekst både hjemme og på skolen har hatt en veldig stor innvirkning på meg. Jeg har alltid vært hun feite, store, stygge og ekle jenta (eller gutten, som jeg ofte har blitt kalt). Jeg har alltid blitt stengt ute, brutt ned og mobbet. Jeg har aldri hatt noen venner, ikke før jeg begynte dette året på videregående.
Jeg har så lenge jeg husker slitt veldig med meg selv, og det er nå påvist av psykologen min at jeg har depresjon og angst. Armene mine og lårene mine er oppspist av arr, og nå i det siste kutt også. For jeg står faktisk frem nå til de som tror jeg hadde sluttet, jeg skader meg fortsatt. Å aldri være bra nok, å aldri få høre at jeg er bra nok, det sliter på sjela.
Jeg vet jeg er stor, jeg vet jeg ikke er så veldig fin, jeg vet jeg ikke kan være flink til alt jeg vil, men å aldri få høre av noen at jeg enten ser fin ut, eller at jeg har vært flink og gjort noe bra er det værste. Jeg sier alltid at det andre sier ikke betyr noe for meg, og det mener jeg. Om jeg får drittkommentarer her på bloggen gjør det meg absolutt ingenting, for det å gjemme seg bak et tastatur er etter min mening lavmål. Men når det kommer i virkeligheten, av ekte mennesker jeg må oppholde meg med kan det ødelegge alt jeg har jobbet med.
Det å kunne fokusere på noe, som feks sminken er jeg i min egen verden. Det gjelder også serier, spesielt Sex And The City. Det er så godt å forsvinne til en annen verden, å være med Carrie Bradshaw, Samantha Jones, Charlotte Goldenblatt-York og Miranda Hobbes er som en drøm. En drøm jeg vet jeg aldri vil oppnå. Det har nå kommet så langt at jeg ikke tror jeg har en fremtid. Det eneste jeg ser for meg er å sitte i mitt mørke rom, med en flaske bitter rødvin og titte på SATC. Og det er ikke bra.
Jeg går i terapi annenhver uke, men jeg kjenner jeg egentlig trenger det oftere. Det er mye som må jobbes med. Å komme ut av selvskaderhulen, ut av depresjonen og få et liv jeg kan være stolt av. Jeg har en lang vei å gå.
Det er også godt å tenke på at min kjære er med meg på veien, vi har nå denne måneden vært kjærester i 3 år. Å vite at jeg alltid kan ligge tett inntil han og slippe ut alt jeg har av tårer og dårlige tanker er virkelig befriende. At han vet, at han ser og føler er en god følelse. Selv om det jeg sliter med kan være veldig utmattende og slitsomt for han, så er jeg så takknemmelig for at han går denne veien med meg. For jeg hadde ikke klart det uten han, aldri i livet.
Jeg har hintet litt om dette her på bloggen før, men jeg har aldri fortalt ordentlig til noen hvorfor ting er som det er. Og det vil jeg heller ikke. Jeg vil ikke legge ut hele historien, men jeg vil fortelle det overfladiske for at dere skal forstå. Jeg vil formidle hva jeg går gjennom, og kanskje med dette hjelpe andre som sliter med det samme. Jeg tenker å avslutte dette innlegget før det blir for langt, med å si at om noen vil ha noen å snakke med så er jeg åpen for det. Send meg en mail, for jeg er mer enn villig til å være en utenforstående støttespiller for dere herlige mennesker.
Tusen takk for alle fine kommentarer dere har skrevet til meg, jeg er evig takknemmelig for alle fine ord. Jeg vil ikke komme til å blogge stort fremover, og jeg vet heller ikke om jeg i det hele tatt kommer tilbake. Men jeg vil fortsette med sminken, og jeg har satt som mål at jeg skal gå over til YouTube og legge ut et par videoer i måneden. Takk for meg.
NAILS: 
Jeg heter Victoria Charlotte, er 17 år ung og kommer nesten fra den glade hovedstad. Bor litt utenfor, nærmere bestemt Fet kommune. Har en veldig stor interesse for kosmetikk, og er ikke gnien når det kommer til nye innkjøp.
Jeg går medielinjen på Sørumsand Videregående Skole og er på vei til å utdanne meg som fotograf. Litt senere har jeg tenkt å ta noen kurs innen kosmetikk og hår, så den delen av meg også blir litt mer klokere.
All kontakt eller forespørsler skjer gjennom prinsessevictoria94@gmail.com.
